Ordfører Anne-Mette Øvrum: -OFL i gang med et viktig arbeid.

-Dette berører hele kommunen, ikke bare grunneiere. Kommunen vil støtte laget i arbeidet med å få senket vannstanden både i regnfulle somre og ved flomfare.

Dette sa ordføreren under et dialogmøte med Odal Flomsikringslag 13.november i 2012 der Akershus Energi, NVE og begge Odalskommunene deltok.

Hensikten med møtet var å presentere ansvar og rolle, og diskutere aktuelle tema. Manøvrering av Funnefoss kraftstasjon og erosjonssikring langs vassdraget var av temaene som ble tatt opp i møtet.

Tilstede på møtet var Sør-Odals ordfører Anne-Mette Øvrum, ordfører i Nord-Odal Lise Selnes, Roar Yri fra Sør-Odal kommune, Bjarne Jevne fra NVE og Bjørn Opheim fra Akershus kraft. Fra Flomsikringslaget stilte Harald Holt, Olaf Braanaas og Velaug Herud

Glommen og Laagens brukseierforenings var også invitert, men hadde ikke anledning til å møte.

Manøvrering av Funnefoss

AEV har ansvaret for Funnefoss kraftstasjon, som kjøres etter kurve 5 i henhold til Manøvreringsreglementet. GLB har styringen over hele vassdraget Glomma og Lågen og NVE utdeler konsesjoner og kontrollerer at disse blir overholdt. De kan også i spesielle situasjoner gi ordre om at ekstra luker skal åpnes, noe som ble gjort under flommen i 1995.

AEVs representant redegjorde for ”kurve 5”. Kurve 5 skal i følge reglementet gjenspeile naturlig vannstand oppstrøms fossen før utbyggingen av Funnefossen og lukene i dammen reguleres automatisk etter den kurven. Roar Yri fortalte om historikken bak årsaken til at kurve 5 ble valgt. Han opplyste at det har vært antydet at AEV hele tiden ”jobber seg ned mot kurven”.

Med svært mye nedbør de siste somrene stilles det stadig spørsmål ved om kurve 5 er den riktige og om målepunktet i dammen er riktig kalibrert mot målepunktet for kurve 5, som er et lensefeste oppstrøms dammen. Det har gjennom flere år vist seg at det er store avvik mellom målepunktet til AEV ved Funnefoss og OFLs ved Bjertnes, særlig utslag ved stor vannføring. Målepunktene ligger med ca 1 km avstand og det er derfor med noe undring at det er såpass stor forskjell. OFL har nå engasjert Hydrateam for å finne ut om dette er naturlig avvik.

Mange dekar med produktiv jord har de siste årene stått under vann og store avlinger er tapt. Dette skyldes i stor grad høyt grunnvann og høy vannstand som resulterer i at vannet ikke renner ut av jordene/skogen. Det gjelder både langs Storsjøen, Oppstadåa og Glomma. OFL sammen med medlemmene (ca. 125 stk.) bør kartlegge oversvømt areal/avlingsskade de siste 2-3 årene og beskrive ulike tiltak som kan sikre mest mulig areal for alle som er berørt. En mulig løsning kan være å gå tilbake til en tidligere avtale om forhøyet vintervannstand mot at det holdes en lavere vannstand om våren i tillegg til en økonomisk kompensasjon fra AEV.

Ordfører Øvrum mente at OFL var i gang med et viktig arbeid som berører hele kommunen, ikke bare grunneiere. Kommunen vil støtte laget i arbeidet med å få senket vannstanden både i regnfulle somre og ved flomfare. Det ble diskutert om at det bør sendes en henvendelse fra politisk hold til NVE om mulighet for en revidering av konsesjonen (kurve 5) til AEV ved Funnefoss. OFL og ordførerne samarbeider om en slik henvendelse.

Ny E 16 (motorveg):

OFL har sendt en henvendelse til Statens vegvesen vedrørende bygging av ny motorveg gjennom Sør-Odal. Det er viktig at det tas hensyn til bekker, grøfter, dreneringer etc. og at bygging av bru over Oppstadåa ikke medfører hindring av vanngjennomstrømmingen. Roar Yri har i forbindelse med arbeidet med reguleringsplan tatt opp med Statens vegvesen mulighet for bygging av flomvold langs den nye motorvegen gjennom Ullern.

Erosjonssikring

Langs elvebakkene har de siste årene det på mange plasser vært stor utgraving/undergraving. Dette skyldes hovedsaklig høy vannstand, som medfører større erosjonsfare langs vassdraget. På enkelte jorder er det vasket ut slik at det medfører fare å kjøre langs elvekantene.

Utgangspunktet er at grunneier er eier av elveskråningene på sin eiendom, og han således er ansvarlig for å holde disse i orden. Dette gjelder i forhold til erosjon, skjøtsel av kantvegetasjon etc.

For mange grunneiere kan dette av forskjellige grunner være ganske omfattende og kostbare arbeider.

Av den grunn har våre politikere (Staten) etablert en bistandsordning hvor det kan søkes bistand til gjennomføring av flom- og erosjonssikring. Midler til sikring bevilges over Statsbudsjettet hvert år, og ordningen forvaltes av NVE. Midlene dekker ikke, på langt nær, alle de behovene som blir meldt inn, og det må derfor prioriteres strengt. Midlene skal nyttes der de gir størst samfunnsmessig nytte.

OFL mener det er på tide å se på steinsetting av dyrket mark, og sammen med ordførerne bør det sendes en henvendelse til Fylkesmannen om muligheten for at det blir satt av midler til dette i framtidige budsjetter.